Forord - Sommerfugl i frost

Nå var det ikke meningen at jeg skulle vente lenger i en alder av 53 år, da
jeg har kjent det som en mening med dette livet at jeg skal skrive ned de
erfaringer jeg har gjort meg. Veien hit har vært alt annet enn enkel, men
samtidig noe jeg skulle erfare for å kunne dele de innsikter det har gitt
meg. Det er av vesentlighet for meg som menneske og sjel i dette livet.
Hvis min historie kan bidra til å finne håp og mening i en vanskelig
tid eller i livet generelt, så vil verdien for meg dobles for hver sjel dette
treffer.

Som menneske har vi alle en drøm om harmoni og utvikling. Min
erfaring er at kun i harmoni vil ikke sjelen kunne samle dypere visdom
og styrke. Harmoni er noe som skal nytes til det fulle slik at vi kan fylle
på kraft og jording til å stå i stormen når den røsker i våre røtter. Å være
alene i naturen i stillhet hvor jeg lytter til min sjel, har vært av vesentlig
betydning for meg for å kunne kjenne ønsket om å gi flere et håp om en
dypere mening med alt som kan virke urettferdig og ufortjent.

Mitt liv frem til nå kunne hatt tre utfall. Bli en bitter mann. Ende
som en urolig sjel etter å ha avsluttet livet. Eller slik jeg kjenner
meningen er, å erfare dette og dele budskapet som jeg oppfatter som en
lærdom i det som kan virke så urettferdig meningsløst.

Jeg har fått to barn som har lært meg enormt mye, og den første
fødte – min enbårne sønn Thomas André var den tapreste sjel jeg skulle
få kjenne i dette livet. Han var 8 måneder gammel da han fikk
kreftdiagnosen Neuroblastom i fjerde grad, det vil si spredning fra binyre
til benmarg/lever og skjelett. Min kone Torill mistet sin bror da hun var 7
år av den samme sjeldne barnekreftsykdommen som på 80 tallet var kun
5-6 tilfeller i året i Norge.

Thomas overlevde mot alle prognoser kreften etter mange harde
cellegiftkurer og operasjoner, samt en benmargstransplantasjon. Han
døde i tidlig voksen alder av en overdose ”selvmedisinering” i 2005 etter
en vanskelig ungdomstid. 

Helt til obduksjonsrapporten kom antok vi at
det var blodpropp som var den direkte dødsårsak, slik vi fikk det forklart
av legen som kom da vi fant gutten vår død i sin egen seng. Thomas
hadde ligget på sykehus 3 uker tidligere med blodpropp i lungene. Men
vi ante at det også kunne være noe mer etter en veldig vanskelig
ungdomstid.

Mye har skjedd siden den gang, i forskning og utvikling innen både
kreft i tidlig alder og senvirkninger, spesielt i forhold til den mentale
helsen i puberteten og ungdomstiden. Thomas var en av de som tråkket
opp stien og satte fotavtrykk i lærebøkene. Mitt samlende budskap er å se
helheten, både i det offentlige helsevesen under behandling, og til hver
og en av oss når det er som mørkest. Viktigheten av dette skulle jeg selv
få erfare en tid etter Thomas bortgang.

Mitt andre barn Thea Henriette kom til verden 13 år etter Thomas og
hun mistet sin bror 9 år gammel. Våre foreldreegenskaper skulle på nytt
få prøvd seg på vår kjære Thea, men da med et litt annet utgangspunkt
for hennes ungdomstid.

Navnet på boken ”Sommerfugl i frost” kommer av en helt spesiell
opplevelse Thea, Torill og jeg hadde etter Thomas bortgang. Da vi
trengte det som mest kom en liten skjør og vakker skapning og trøstet oss
på sin helt spesielle måte, og gav oss livsgnisten tilbake, som en vakker
sommerfugl i frost. Den hadde sin egen hilsen til oss. Sommerfugl står
for transformasjon, og både Thea og Torill har tatovert bilder av denne
sommerfuglen på seg etter denne kraftfulle opplevelsen. Thea har også en
tekst under den ene ”so close no matter how far” da hun kjenner den
kjærlige tilstedeværelsen av Thomas i sin sjel!

Jeg har hatt så mange opplevelser med at det finnes mer rundt oss og
en dypere mening med alt, og det ledet meg til en gruppe kalt
Fakkelbærerne. De gav meg mer mening i hverdagen og satte fortgang i å
skrive ned min historie. Uten evnen til å nyte livet og stille stunder alene i naturen for å lytte
til mitt indre, samt å ha humor i hverdagen ville jeg ikke kunnet se alle
mine prøvelser litt ”utenfra”. Nettopp dette perspektivet hjalp meg til å
ikke gi opp.

Jeg var lenge fullstendig uforstående til at noen ville finne på å
avslutte sitt eget liv, til tross for store utfordringer og påkjenninger. Men
jeg skulle oppleve å miste denne kraften totalt da jeg skulle senke
skuldrene for å gå videre lenge etter Thomas bortgang. Jeg skulle erfare
hvordan en såkalt sterk psyke bare kunne fordufte på kort tid. Jeg skulle
kjenne på total avmakt slik at beina nesten ikke kunne bære meg og det å
skjelve i knærne ble en åpenbaring. Dette gjorde at jeg etterhvert kunne
sette meg inn i noens ønske om ”evig fred” da jeg kom ut av mørkets
dypeste dal etter en 4 måneders periode.

Jeg har fått erfare hvor kontrastfylt livet er og hvor godt vi kan ha det
når vi er i flyt og harmoni. Dette har gitt meg en forståelse av hvor sterkt
lyset kan være når vi kommer ut av det dypeste mørket. Det kan være
blendende, slik at man kan bade i nytelsen på tross av det man som
menneske har vært igjennom.

Hver dag sammen med mine kjære kommer det påminnelser om hvor
vanskelig det kunne ha blitt for dem om jeg hadde valgt annerledes i det
mørkeste. Jeg ser også enda klarere nå når jeg skriver ned historien min
hvor totalt meningsløst det ville ha vært å ha valgt noe som helst annet
enn å gjennomføre livet. Lyset er der, selv hvor mørkt det kan virke.
Lyset blir bare enda kraftigere som kontrast, i all sin lærdom og kraft.

Boken er ikke tilgjengelig for å kjøpes digitalt.

Jørn Falleth, forfatter